Forholdene for skikkelig søle/ gjørmeløping er store etter alt regnet som har kommet de siste dagene. Og oppsøker man nærmeste nye hogstflate, så kan man få det skikkelig morro. For med all nedbør og mildværet lager maskinene perfekte gjørmeløyper. Dype spor fylt med søle, vann og gjørme. Faktisk så er det ganske god trening å løpe i dette klinet. Skoa blir tunge som bly. Og man må holde tunga rett i munnen for å ikke gå på trynet. Det ville jo kanskje ikke vært så morro:-)
Trailrunning/ terrengløping er den løpeformen som tiltaler meg mest. Man går aldri lei. Motivasjonen holdes oppe ved å ha store områder og dermed uendelige muligheter for valg av løyper. Mange har lett for å gå i den fella at de velger samme løype hver gang de er ute å løper. Noe som kan gå utover både motivasjon og treningseffekt. Det gjelder å variere både m.h.t. løype og underlag. Og for å prøve å unngå skader, så er det ingen tvil om at terrengløping fortrekkes framfor hardere underlag. Ved terrengløping utvikler man også god styrke, balanse og smidighet. Noe annet som er fint ved hogstflatene er all kvisten som ligger igjen. Dette blir fine hinderløyper. Og skal man holde farta oppe så må man følge nøye med. Øya må stadig jobbe i terrenget.
Jeg anbefaler alle som driver med løping om å ta turen ut i terrenget. Løp på stier, men legg turen utenom disse også. Løp rett ut i skauen over mo og myr. Over steiner og røtter. Områdene blir uendelige og man mister ikke motivasjonen :-))))))
