Fridtjof Nansens Hotell

På onsdag gikk løpeturen i Ertemarka. Planen var å legge ruta slik at jeg kom meg inn til "hotellet". På Bjellåsen finner vi "Fridtjof Nansens Hotell", en overhengende fjellvegg som ble benyttet som overnattingsplass da polarhelten sammen med medlemmer av Anker-familien jaktet i skogsområdene.
Fridtjof Nansens hotell holder samme primitive standard i dag som i Peder Ankers velmaktsdager. Det er kort og godt en overnattingsplass under en berghammerpå nøyaktig samme plass hvor den berømte nasjonalhelten kokte sin kaffe etter endt jakt for over 100 år siden. Om selve "hotellet" neppe kan sies å være særlig malerisk, er dog turen inn hit en riktig perle!
Det er flere måter å komme seg inn hit, men jeg pleier å følge den blåmerkede stien som starter en snau kilometer vest for Fjell bru.
Turen på onsdag ble en våt og klinete tur, men det er dette jeg liker. Å være i ett med naturen. Plaske over myrene og høre suset i furu kronene. Stillheten.
Så ingen ulv på denne turen, men kom over litt lort bestående av elgragg og bensplinter. Mulig det er gaupe, men det kan jo også være selveste gråbein som har vært i traktene. Kanskje jeg løper på`n netse gang:-)
Nå er det jo bare 6-7km inn til "hotellet", så jeg måtte jo legge inn en litt lengre løype. Turen gikk videre østover mot Budalsvika, men ikke helt inn. Det ble en fin tur på ca.25km den dagen. Ikke lenge til jeg kommer tilbake. Jeg går aldri lei dette området:-)))))





Vått!!

Kutjern paserer man på
vei inn til "hotellet".

Fra gjørme til perfekt vintervær!

På onsdag fikk jeg endelig mulighten til en skikkelig langtur. Været viste seg fra sin beste side med skyfri himmel og minusgrader. Med andre ord den perfekte ramme for en fin langtur.
Og jeg var ikke i tvil hvor jeg ville løpe. Det skulle bli en tur inn til Budalsvika med en liten slenger innom Tresticklan nasjonalpark i Sverige. Det er rett og slett mitt favoritt sted. I disse områdene finner jeg alt hva jeg er ute etter for at løpeturen skal bli perfekt.
Løp innover ca.09.30. Det var 6-7 minusgrader. Kroppen føltes lett og full av energi. Det er rett og slett veldig behagelig å løpe i minusgrader. Pusten fungerer for min del mye bedre. Det eneste problemet på denne turen var at tuten på drikkeflaskene frøs igjen:-)
Turen inn til Budalsvika er på litt over en mil. Det er 5 gangen jeg er innover på noen uker. Men har til dags dato ikke møtt på annet enn storfugl, rådyr og elg. Mennesker har jeg ikke møtt. Min store drøm er å få møte ulv, men enn så lenge har jeg kun sett spor:-)
Denne dagen er jeg sikker på at jeg løp innover med ett skikkelig glis om munnen. Alt fungerte som det skulle. Det gikk av seg selv. En følelse jeg ikke kan beskrive, den må oppleves!
Det ble en liten stopp ved hytta i Budalsvika. Gradestokken på veggen der viste minus 9, så det var bare å komme seg videre til søta bror og inn i Tresticklan nasjonalpark. Det ble en runde på ca. en mil her inne før jeg satte nesa mot Budalsvika igjen.

På neste tur inn hit har jeg tenkt til å få med meg nøkkelen til hytta, slik at jeg kan bli over til dagen etter. Tenk å sitte her inne i "ødemarka". Fyre i ovnen mens gråbein lusker rundt hytteveggen:-)
Langturen på onsdag ble på litt over 3 timer, men tiden går så fort når man løper. Det ble til og med 1 1/2 times løping dagen etter. Da løp jeg sammen med bikkja her ute på øya:-)

Fra torsdagens løpetur. Bildet
er tatt fra Dusa. Deilig vintervær
denne dagen også:-)

TRAILRUNNING

Forholdene for skikkelig søle/ gjørmeløping er store etter alt regnet som har kommet de siste dagene. Og oppsøker man nærmeste nye hogstflate, så kan man få det skikkelig morro. For med all nedbør og mildværet lager maskinene perfekte gjørmeløyper. Dype spor fylt med søle, vann og gjørme. Faktisk så er det ganske god trening å løpe i dette klinet. Skoa blir tunge som bly. Og man må holde tunga rett i munnen for å ikke gå på trynet. Det ville jo kanskje ikke vært så morro:-)
Trailrunning/ terrengløping er den løpeformen som tiltaler meg mest. Man går aldri lei. Motivasjonen holdes oppe ved å ha store områder og dermed uendelige muligheter for valg av løyper. Mange har lett for å gå i den fella at de velger samme løype hver gang de er ute å løper. Noe som kan gå utover både motivasjon og treningseffekt. Det gjelder å variere både m.h.t. løype og underlag. Og for å prøve å unngå skader, så er det ingen tvil om at terrengløping fortrekkes framfor hardere underlag. Ved terrengløping utvikler man også god styrke, balanse og smidighet. Noe annet som er fint ved hogstflatene er all kvisten som ligger igjen. Dette blir fine hinderløyper. Og skal man holde farta oppe så må man følge nøye med. Øya må stadig jobbe i terrenget.
Jeg anbefaler alle som driver med løping om å ta turen ut i terrenget. Løp på stier, men legg turen utenom disse også. Løp rett ut i skauen over mo og myr. Over steiner og røtter. Områdene blir uendelige og man mister ikke motivasjonen :-))))))

Turen hjem.

Så var det å vende nesa hjemover igjen. Ville jo ikke risikere å overnatte i hula til Tomt-Elias pga mørket. Valgte å ta en annen vei fram til Budalsvika. Kom over et omeråde der beveren hadde jobba. Den lille krabaten klarer jaggu å legge ned mange stokker. Var rene hinderløypa. Lå stokker på kryss og tvers. Kom til slutt fram til selve beverhytta. Imponert over dette "Slottet". Ferske spor etter gjørme viste at dette hadde vært full aktivitet på bygget. Må vel bli ferdig før isen legger seg på Budalsvika :-)


Gjørme og kvist, det

blir hytte det!

Etter at jeg hadde passert Budalsvika på vei hjemover, fikk jeg se avtrykk av en stor pote i mitt gamle spor tidligere på dagen. Var det "Gråbein" som hadde vært ute? Det hadde jo vært en drøm å få møte på denne karen. Men samme hvor mye jeg speida på vei hjem, så var det ingen ulv å se. Kom også over møkk som mest sansynlig stammer fra ulv. Den var for det meste bestående av elgragg.
Den siste milen før jeg var ved bilen pisket snøen i ansiktet mitt! Håper jeg rekker en tur til inn hit før det blir for mye snø :-)

Tomt-Elias hule.

På Lundsneset, i den såkalte Bekkengdalen, kan man se "røverhulen" til Tomt-Elias, eller Elias Johannesson Dahlgreen, som var hans egentlige navn. Hulen, som i dag har fått fin trapp opp, befinner seg på den østre dalsiden. Her samlet i 1840-årene Tomt-Elias, sammen med kameraten Mode-Johannes, byttet som de røvet i distriktene omkring. Tomt-Elias ble i 1861 henrettet etter et rovmord på den 72 år gamle Eli Andersdatter fra husmansplassen Lie under gården i Enningdalen.


I dag har man satt opp en trapp slik at det er mulig å komme opp til hula der Tomt-Elias til tider bodde. Men på det var ingen trapp der når Tomt-Elias herjet i omerådet. Han må ha vært en kløpper til å klatre denne karen.
Det var ikke vanskelig å finne hula. Kartet var med også denne gangen. Kjekt å ha:-)

Budalsvika/ bekkengdalen.

I dag gikk turen inn til Budalsvika/ Bekkengdalen. Været var helt perfekt for en langtur, 0 grader og litt snø i lufta. Hadde tatt en større sekk i dag. Hadde med meg ekstra joggesko, litt skift, bananer, nøtter, energibar og drikke ( vann og sportsdrikk ). Skulle ikke gå "tom" på denne turen. Forrige tur inn til Stora Le gikk jeg ikke bare i "kjelleren", men under den.

Det var virkelig deilig å legge i vei innover i skauen. Kroppen føltes både lett og full av energi, så det var bare å gi gass. Hadde jo litt planer for denne turen. Jeg hadde bestemt meg for å finne hula som tjuven Tomt-Elias benyttet seg av under sine raid på 1800-tallet. Og så var det å speide ettter ulv og andre dyr.

Puma Trailfox

I dag gikk turen til Ertemarka. Måtte jo prøve de nye Puma Trailfox terrengskoa. Dagen kunne ikke bli bedre, med 4-5 varmegrader og oppholdsvær. Synes faktisk det er bedre å løpe i temperatur som ligger under 10 varme. Synes pusten fungerer bedre da.
Når man først har fått på seg Puman, så sitter de som støpt. Skoen har også lav vekt. Har mønster som ett traktordekk og en formel-1 bils lave profil. Disse kombinasjonene gjør at du får en perfekt terrengsko. En sko som passer både til grusveier, stier, noe asfalt, men ikke minst løpingen utenfor vei og sti. Den er perfekt på våte røtter, steiner og fjell. Den biter seg fast som ei fjellgeit. Man føler seg virkelig trygg med denne skoen på bena. Man kan rett og slett gi full gass. En ren nytelse er denne skoen. Jeg kan ikke annet enn å anbefale den til alle som liker å løpe i terrenget!